Hvorfor får vi hjertebank av uåpnede regninger?

Mange kjenner igjen følelsen: en konvolutt eller et varsel i nettbanken, og kroppen strammer seg. Det er lettere å legge den til side enn å åpne den. Etter noen uker ligger det en bunke.

Det er kroppen som reagerer

Når hjernen oppfatter noe som en trussel, setter kroppen i gang en stressreaksjon. Pulsen går opp, pusten blir raskere og tankene snevres inn. Reaksjonen skiller ikke mellom en bjørn i skogen og en regning du er redd for at du ikke kan betale.

Å unngå det som utløser stresset gir rask lettelse. Det er derfor unnvikelse føles riktig der og da. Forskere har til og med et navn på det: strutseeffekten, at folk sjekker kontoen sjeldnere når de frykter dårlige nyheter.

Hvorfor det blir verre av å vente

Lettelsen varer kort. En regning som ikke betales får purregebyr, og etter hvert inkassovarsel. Bunken vokser, og med den ubehaget. Det blir en sirkel der frykten gjør det vanskeligere å gjøre det som ville minsket frykten.

Slik bryter du sirkelen

1. Senk tempoet før du åpner. Sett deg ned, ta et par rolige utpust som er lengre enn innpustene. Det demper stressreaksjonen.
2. Del oppgaven opp. Første steg er bare å åpne og sortere, ikke å betale. Legg regningene i tre hauger: betalt, kan betales nå, trenger en plan.
3. Sett av en fast tid. Ti minutter samme dag hver uke gjør oppgaven forutsigbar.
4. Ta kontakt tidlig. De fleste kreditorer går med på betalingsutsettelse eller nedbetalingsplan hvis du sier fra før forfall.

Har du mer gjeld enn du klarer å håndtere, kan du få gratis økonomisk rådgivning fra NAV på telefon 55 55 33 39. Kjenner du at stresset påvirker søvn, humør eller hverdagen over tid, er fastlegen et godt sted å starte.

Les videre

• Slik leser du et inkassokrav
• Buffer uten å spare mye
• Forliksråd og namsmann: hva skjer steg for steg?